Why can’t I go when Hugo?

wpid-hugo-2010-11-28-13-04.jpeg

The Revolution Will Not Be televised heter filmen, men det var akkurat det den ble.

På begynnelsen av dette årtusenet bestemte filmskaperne Kim Bartley og Donnacha Ó Briain fra Dublin seg for å lage dokumentarfilm om Hugo Chavez, som ble valgt til president av Venezuela i 1998 (og gjenvalgt av en klar majoritet i 2000).

Bartley og Ó Brian fikk ekstremt åpen tilgang til Chavez, og fulgte ham innledningsvis på en slags triumf/propagandaferd gjennom landet sitt. Han var ekstremt populær i fattigere deler av befolkningen, fordi han lovet sosiale reform. Jeg vet ikke i hvor stor grad han greide å holde det han lovet; jeg er bare en fyr som så en film i går.

Det var og er en kjent sak at George W. Bush- administrasjonen og deres allierte i Venezuela (for en stor del rike, blekhudete borgere) mislikte Chavez sterkt, fordi han som nysosialist snakket høyt om ting som statlig kontroll av Venezuelas store oljeressurser.

Det var og er også en kjent sak at amerikansk innblanding i mange stater i Sør- og Mellomamerika (og ellers rundt om i verden, men la oss la Irak ligge i dag, FUS! er ikke en sånn blogg) har ført til mang en maktovertakelse.

Det er ikke dermed sikkert at det som skjedde for filmskaperne fra Dublins åpne kameraer i 2002 var orkestrert nordfra. Chavez har sine egne svin på skogen, det var mange gode grunner til å protestere mot ham og å forsøke å fjerne ham. Men han er heller ikke en Kim eller en Ahmedinejadh slik han som regel framstilles i vestlige medier.

Det som er helt sikkert er at han, den 11. og 12. April 2002, ble forsøkt avsatt ved kupp, som mislyktes og at denne filmen dokumenterer dette på et vis som kan ta pusten fra deg. Dette er virkeligheten som thriller. Og om filmskapernes framstilling av hendelsene ikke føles helt objektive kan en opplyst seer forske og tenke selv. Filmen har fått noe kritikk for bruk av arkivmateriale og småjuks med kronologien; de skikkelig ekle rikfolkene som vi møter før kuppet ble intervjuet en tid etterpå, for eksempel.

Men hver gang man klipper i dokumentarisk materiale lager man en liten løgn. Det betyr ikke nødvendigvis at man ikke viser sannheten.

Spennende er det i hvert fall. Filmen har i følge Wikipedia blitt vist på TV mange steder i Europa i 2003, jeg vet ikke om den gikk på NRK, hvis ikke burde den det. Filmskaperne mener seg systematisk motarbeidet, det er blant annet ikke distribusjon av denne på DVD, til tross for strålende anmeldelser fra folk som Roger Ebert og Harry Knowles (som hadde den på fjerde plass på topp 10- lista si for 2003). Den har i stedet blitt vist så mange ganger i Venezuela og av diverse støttegrupper at den urettmessig blir sett på som ren propaganda. Dermed er det ikke så lett å se den som film lenger.

Men du som vil kan se den på nett, for eksempel her. Og det burde du.

wpid-PastedGraphic-2010-11-28-13-04.tiff

Comments
One Response to “Why can’t I go when Hugo?”
  1. Gunnar sier:

    Jeg stoler aldri på dokumentarfilm som utgir seg for å være objektiv. Det er den største løgnen en dokumentar kan fortelle. Fikk mao lyst til å se denne!

Leave A Comment